Oppsigelsesfrist i kontrakter: datoen som faktisk gjelder

Utløpsdatoen i en avtale er sjelden datoen du må handle på. Beslutningen skjer ved utløpsdato minus oppsigelsesfrist, og den datoen står aldri i kalenderen din av seg selv.

To datoer, én beslutning

Hver tidsbegrenset avtale har en utløpsdato og som regel en oppsigelsesfrist. Utløpsdatoen er når avtalen slutter. Oppsigelsesfristen er siste dag du kan bestemme at den skal det. Går du glipp av den andre, betyr den første ingenting lenger.

Slik regner du ut handlingsdatoen

En avtale som løper til 31. desember med tre måneders oppsigelsesfrist krever beskjed innen 30. september. Etter den datoen er du bundet for neste periode, uansett hva du mener om avtalen. Sier avtalen at oppsigelsen må være mottatt, må du regne med tid til at den kommer frem.

Typiske frister i norske avtaler

Leieavtaler for næringslokaler har ofte seks til tolv måneders frist. Leverandør- og SaaS-avtaler ligger typisk på én til tre måneder. Rammeavtaler kan ha egne frister per avrop. Les alltid selve klausulen; bransjepraksis er ikke avtale.

Der fristen gjemmer seg

Oppsigelsesfristen står ofte i et vedlegg med alminnelige vilkår, ikke i selve avtalen, og et tillegg kan endre den. Les siste versjon av hvert dokument som hører til avtalen.

Når fristen ikke står i avtalen

Mangler oppsigelsesfristen, er handlingsdatoen i praksis utløpsdatoen, og avtalen bør merkes for gjennomgang. En ukjent frist er farligere enn en lang frist, fordi ingen planlegger for den.

Løpende avtaler

Avtaler uten utløpsdato har fortsatt oppsigelsesfrist, og ofte prisregulering ved årsskiftet. Sett en fast årlig gjennomgangsdato, ellers blir avtalen aldri vurdert.

Hva du gjør i dag

Skriv oppsigelsesfristen ved siden av utløpsdatoen for hver avtale, og legg den foran en navngitt eier i god nok tid til å ta en beslutning.